Til forsvar for bokhandlerne

Søndag 11.04.10 tok Anders T. Andersen på seg oppgaven å påpeke hva han mener er galt med norsk bokhandlerbransje. Han fulgte opp, med journalist Geir Ramnefjell på slep, med å “bevise” teorien sin om at bokhandlerne ikke aner noen verdens ting om debutanter og bokhandlerforeningen publiserte et litt tamt svar dagen etter.

Sånn. Foreløpig saksunivers etablert.

Hvis vi ser bort fra grove overdrivelser kan jeg ikke ignorere at påstandene, i mange tilfeller, er direkte løgn. Veldig mange av oss er stolte av jobben vi gjør og er høyst kompetente og veldig interesserte i litteratur, både ny og gammel, populær og mindre populær.

Fem av mine kolleger har mastergrader i litteraturfag og jeg har jobbet med flere som selv er skjønnlitterære forfattere. Jeg, og mange av mine kolleger med meg, kan anbefale flere debutanter på strak arm. Grue, Strømsborg, Førsund, Thelle, Hval, Tofte, Skomsvold. Jeg anbefaler dem villig vekk. At samtlige som jobber i bokhandel skal kunne det samme er for mye forlangt mener jeg. Det er flere som har dette som en deltidsjobb i forbindelse med studier, jeg kan ikke på noen måte se at det er et problem.

Mange mener det blir utgitt for mange debutanter hvert år, likevel er salg av debutanter bare én av mange ting vi jobber med. Det kreves av kunder at vi skal ha full oversikt over samtidslitteratur, klassisk litteratur, mat- og vinbøker, selvhjelp, alternativ litteratur, juss, psykologi, filosofi og mange andre varegrupper.

At de ansatte i kjedebokhandlene ikke bestiller bøker, er i beste fall en overdrivelse. Og var det ikke litt feigt å velge en Ark Pocket-butikk for å illustrere poenget om at hans innbundne bok ikke var tilgjengelig?

Og har Andersen reflektert over at det er Nesbø og Knausgård og andre bestselgere som faktisk holder store deler av bokbransjen flytende? Jeg synes ikke det er spesielt spennende å selge enda en Nesbø-bok, men jeg er glad jeg kan gjøre det, for det gir meg muligheten til å “tape tre kroner og femti øre” (en underdrivelse denne gangen) på å ta inn og anbefale og kanskje ikke selge en debutant, en lyrikksamling eller en novellesamling.

Andersen sammenligner norske bokdebutanter med en gambisk debutant på United. Jeg går ut fra at han mener Manchester United.  Alle i fotballdraktbutikken kjenner navnet på debutanten. Spør en Wolverhampton-fan eller Sheffield United-tilhenger om kanskje Andersen nettopp har brukt en analogi som avkrefter hans eget argument.

Han nevner avslutningsvis at ikke en gang Aslak Nore fortjener den behandlingen han får i bokhandlene. Vel, Nore gir seg i hvert fall til kjenne når han kommer inn i butikken min for å klage på plasseringen av boka. Han gjør en innsats selv, selv om jeg synes han var litt sur og kjip da han var der.

For øvrig kan jeg nevne at Andersens bok er fronta i øverste hylle i butikken min, knapt tretten skritt inn, synlig fra kasseområdet. Jeg kommer ikke til å anbefale den noe særlig, for jeg tar meg faktisk nær av det når han sier jeg ikke kan jobben min, men jeg skal heller ikke gjemme den bort på noen som helst måte.

En del av bokhandelens fremtid?

Sviktende salg, mindre mangfold, finanskrise, kartellvirksomhet og konkurranse fra digitale medier. Det finnes mange problemer for bokhandlervirksomheten. Noen er reelle, andre er bare tull. De tradisjonelle bokhandlerne er, på sikt, dømt til døden flere ganger. Bødlene har fått navn som nettbokhandler og e-bøker.

Jeg har derimot begynt å ønske meg en Espresso Book Machine til jul. En Print-on-demand-boktrykkermaskin som skviser ut en rykende fersk paperback på fire minutter. Den kan ha vederstyggelige mengder bøker på fil og systemene som allerede er på plass sørger for at forfattere og forlag får sitt. Den er utplassert flere steder, på bibliotek og noen bokhandlere. Blant annet Blackwell i Charing Cross Road, et sted jeg virkelig ønsker å begi meg til på studietur.

Med en slik maskin kan man ha millioner av titler tilgjengelig og man kan konkurrere, ikke bare mot de vanlige nettbokhandlene, men mot selveste mastodonten Amazon. Med en slik maskin tror jeg bokhandlene kan ta sin del av longtail-kaka. For ikke å snakke om at kundene slipper å lete forgjeves etter utgåtte titler og forfatterne slipper å sitte igjen med restlagrene sine, som jeg snakket om i forrige post.

Jeg har ikke funnet noen gode, sikre tall på hva prisen ville blitt på en slik maskin, heller ikke på eventuelle serviceavtaler og tilgang til databasene. Kan ikke tenke meg at det er billig, og hvis noen finner ut av det vil jeg gjerne vite det.

Bokbuffeen

Forfatterforeningen har tatt initiativ og startet et eget bok”utsalg” gjennom nettstedet Bokbuffeen. De kan ikke konkurrere med etablerte salgskanaler, men fungerer som formidler direkte mellom forfatteren og kunden. Forfatterne har overtatt restlagrene på bøkene, får formidlet henvendelsene fra kunden per mail og sender selv boken i posten.

Dette er i og for seg et tiltak jeg støtter helhjertet. Det kan være irriterende med bøker som ikke lenger er tilgjengelige for bestilling og jeg er helt enig i at bøker ikke er dårlige bare fordi de ikke har kommet ut i år. Nettsiden opererer ikke med prising av hver enkelt tittel, men opplyser om at det normalt sett vil koste rundt 100-150,- for en innbundet bok og ca. 60,- i frakt. Kan tenke meg at det hadde vært bedre for forbrukerne å få fastpris på enkelttitler, men jeg antar at det er vanskelig på grunn av regelverket rundt salget. Antar også at det er årsaken til at det ikke finnes noen betalingsmuligheter og at transaksjonen må skje “privat” mellom kjøper og selger.

Jeg foretok noen stikkprøver og søkte etter bøkene i bokbasen og en av dem var listet som fortsatt tilgjengelig. De fleste var tilgjengelig i pocket, men ikke i innbundet og noen få var helt ute av salg og ikke mulig å få tak i. Jeg håper så mange forfattere som mulig benytter seg av denne muligheten og jeg skal i hvert fall anbefale kunder og kollegaer å sjekke dersom de er ute etter en eldre bok som ikke kan bestilles gjennom bokhandelen.

Prisen på en e-bok

Akkurat nå kan det synes som om prisen er det avgjørende for e-bokas videre utvikling. E-boka må selges billig, men ikke altfor billig. For tiden selger digtalbok vanlige norske “pocket”bøker for 79,-  og de billigste lesebrettene for litt under tre tusen. Bestselgeren deres, Mengele Zoo er flere ganger blitt observert til 69,- i bokhandlerne. For øvrig kan sidene til digitalbok være litt irriterende å bruke. Godt skjulte popout-layers og jeg veit ikke hva.

En av tingene som bekymrer meg mest med nye lesebrett og digitale bøker er at boka mi plutselig vil bli et kostbart produkt jeg må være forsiktig med og passe på. Jeg vil aldri kunne ta den med på stranda, aldri ha den løst i veska eller la den ligge å slenge på den måten jeg behandler bøker på nå.  Lurer på om forhandlerne etterhvert kommer til å finne på en subsidieringsløsning for lesebrettene på samme måte som med mobiltelefonene? Dersom Amazon og Apple og andre store selskaper klarer å lukke systemene sine tilstrekkelig ser jeg ikke bort fra at de vil forsøke på abonnementsordninger med dyrere bøker og billigere lesebrett.